Kjenner du deg igjen i ett eller flere av områdene under? Da kan det være lurt å foreta en uforpliktende henvendelse.

Avhengigheter

Avhengighet kan beskrives som en tilstand som karakteriseres av tilbakevendende tvangsmessig ønske om å innta et rusmiddel. Det vil ofte foreligge dårlig kontroll på avslutningen av rusmiddelbruken og over mengden som blir brukt ved den enkelte anledning. Andre kjennetegn er bruk av mye tid og innsats på anskaffelse, lagerhold og inntak av stoff samt tap av andre livsinteresser, vansker med å komme ut av et uheldig mønster til tross for at det skader seg selv (selv om man faktisk ønsker å slutte). Avhengighet kan omfatte mye mer enn misbruk av kjemiske rusmidler. Man kan sammenligne mange av mekanismene ved rusavhengighet med andre type avhengigheter, som f.eks. mat, spill, sex/relasjoner, sukker, trening, jobb, internett, medisiner. Behandling/veiledning kan være relativt lik for alle typer avhengigheter.


Angst og depresjon

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at du fungerer dårligere enn ellers, overfor familie, venner og arbeidskolleger. Kanskje opplever du også at den hindrer livsutfoldelse fordi det er mange ting du ikke tør. Langvarige angstplager fører ofte til motløshet og nedstemthet. Forekomsten av angst og depresjon er dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. Forskning viser dessverre at det er jenter og unge kvinner som i stadig større grad utsettes for disse lidelsene. Mange som har angstplager, får også problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av noe annet.


Pårørende (medavhengighet)

Dersom du har, eller har hatt, et nært familiemedlem som er kronisk syk, psykisk syk eller misbruker alkohol eller narkotika eller innehar en annen dysfunksjon, er det stor sannsynlighet for at du bærer på medavhengige trekk. Medavhengighet er et begrep som innebærer en usunn avhengighet til et annet menneske som leder til at en forsømmer seg selv, og gir seg selv lav selvfølelse. Den utvikles gjennom et langvarig behov (for eksempel i oppveksten eller i et destruktivt forhold) for å tilpasse seg en annens atferd. Rundt en hver avhengig står det som regel mange medavhengige. En medavhengig setter ofte sitt eget liv på vent for å redde og/eller «please» andre og flykter gjerne inn i andres problemer og sorg, for å slippe å kjenne på egne følelser. En medavhengig føler seg ofte oversett, blir ofte såret over andres ord og handlinger men har allikevel en overdrevet ansvarsfølelse. Denne usunne atferden er noe de fleste tar med seg videre i livet og inn i nye relasjoner, med mindre man aktivt søker profesjonell hjelp. Selvhjelpsgrupper er for mange et godt supplement til personlig veiledning.


Dysfunksjonell oppvekst

Voksne som har vokst opp i et dysfunksjonelt hjem der foreldrene var rusavhengige, alkoholikere eller på annen måte var følelsesmessig forstyrret synes ofte å ha visse felles, karakteristiske handlingsmønstre. Personene fikk ofte ikke sine grunnleggende følesesmessig behov dekket, noe som kan skyldes foreldrenes manglende evne til å være følelsesmessig tilstede og bekrefte barnet. Atferden vitner ofte om større eller mindre grad av følelsesmessige eller psykiske forstyrrelser og man får i voksen alder ofte relasjonsproblemer, vanskelige vennskaps- og kjærlighetsforhold og utfordringer i møte med andre mennesker. Dette beskrives også som Voksne Barn av Alkoholikere.


Utbrenthet

Utbrenthet er en tilstand man kommer i ved å drive så rovdrift på kroppen at alle krefter mer eller mindre er brukt opp, og kroppen er ute av stand til å hente seg inn igjen uten langvarig restitusjon og andre nødvendige tiltak.


Alvorlig sykdom

Å bli rammet av alvorlig sykdom, er meget tøft og vanskelig. Det er en utfordring for alle, og spesielt for de som har barn eller ungdommer i hjemmet. Allerede når diagnose blir gitt i en familie, opplever barn og unge akutte emosjonelle reaksjoner. Det er en krise for hele familien, og gir voksne og barn redsel og angst. Barn og unge forbinder eks kreft med død, og ofte er det redselen for å miste, det første de opplever. De blir redde for å miste den syke og for sin egen fremtid. De er redde for hvordan det skal gå med dem hvis den syke dør. De kan bli redde for at den andre forelderen også skal bli syk, og er den syke alene kan de har behov for å vite hva som skjer med dem hvis mor eller far dør. Barna opplever sjokk og tristhet, noen opplever det så tungt og vanskelig at de blir deprimerte.


Samlivsproblemer

Alle samliv har sine utfordringer og konflikter, derfor søker stadig flere par terapi og får hjelp til å komme seg gjennom tunge stunder. Terapi handler om å jobbe aktivt med din relasjon til partneren som du har valgt å dele livet med. Under parterapi er terapeuten objektiv og guider paret til å kommunisere på en ny måte, der de vil se og lytte til hverandre med en annen forståelse enn før. Parterapi er en viktig investering for både deg selv, parforholdet og resten av familien.


Sorg og tap

Sorg er en naturlig reaksjon til et tap. Det er den emosjonelle lidelsen en føler når noe eller noen man har vært glad i blir tatt fra en. Det er vanligst å assosiere sorg som noe som kun skjer når en som står en nær dør, og selv om dette tapet som oftest forårsaker den sterkeste sorgen, så kan ethvert tap forårsake sorg. Andre eksempler på tap som fører til en sorgreaksjon kan være brudd i et forhold, tap av helse, å miste jobben, tap av finansiell stabilitet, spontanabort, dødsfall til et kjæledyr, tap av en høyt verdsatt drøm, sykdom hos familie eller ektefelle, sykdom eller utviklingshemmelse hos sitt eget barn, tap av et vennskap, samt tap av sikkerhetsfølelse etter en traumatisk opplevelse som voldtekt, ran eller naturkatastrofe etc. Sorg er en personlig og høyst individuell opplevelse og sorgprosessen tar tid. Lindring skjer gradvis og kan verken skyndes frem eller tvinges frem på noen måte. Å prøve og ignorere smerten eller forhindre at den skal komme til overflaten vil bare gjøre vondt verre i det lange løp. For å oppnå reell lindring er det viktig å møte sin egen sorg og aktivt ta hånd om den. Å føle seg trist, redd eller ensom er en normal reaksjon etter et tap. Å gråte betyr ikke at man er svak.